For noen hinsides dyktige musikere!

Det var vanskelig å sitte i ro på stolen sist torsdag da Kåre Kolves Fusion Quintet entret Storyville scene. For noen hinsides dyktige musikere. For et teknisk nivå, sier jeg bare. Og at det ikke etter hvert rant blod ut av kjeften på Kåre Kolve slik som han spilte, er meg nærmest ei gåte. Total kontroll på både overtoner og «undertoner» i et vanvittig tempo innimellom.

Men… etter å ha sittedanset på stolen en stund, kjente jeg likevel på et lite savn: Jeg skulle bl.a. ønske at mr. Kolve tok med seg tenorsaxen for å få litt mer råskap inn i lydbildet. Det ville ha kledd bandet og løftet opplevelsen — etter min smak. For med en altsax-tone som nesten minnet mer om David Sanborn enn Sanborn selv, ble det etter hvert litt for «glætt» for meg. Og mange av låtene ble følgelig litt uspennende selv om de var aldri så intrikate og imponerende tight framført. Unntaket var låta Beckhammer, en hyllest til to av Kolves forbilder Jeff Beck og 70-tallets tangent-ikon Jan Hammer (som var en del av legendariske Mahavishnu Orchestra på tidlig 70-tall). Da tok det av, og tunge riff og et band i friere dressur økte kroppens dopamin-produksjonen til sjeldne høyder. Fantastisk!

For Mezzoforte- og Sanborn-fans måtte dette likevel være en festkveld for minnebøkene. Selv hadde jeg også en go’kveld på Storyville (som så mange ganger), men hadde nok enda større opplevelse uka før med det svensk-norske bandet Unionen, ledet av Gard Nilssen. Men musikksmak er jo som kjent. individuelle greier…

Uansett, Molde ville ha vært fattigere uten Storyville Jazz Club, en liten musikalsk oase som gir livet mer mening nesten hver eneste uke i året.

Pål Austnes